HOME  |  CONTACT US  |  LOG-IN  |  MISSING PERSONS  |  FARMS
 

Notes


Matches 1 to 50 of 63

      1 2 Next»

 #   Notes   Linked to 
1  Hafthorssøn, Baron og Ridder Jon (I278)
 
2 annders Jørgennszøn paa myn Høstrus vegnne Jngeborg tørgersdotter lot 17/10-1553 - sammen med Torgeir Berntsson på Aukland i Torridalen og Osmund Torgeirsson - brødrene Ståle og Anders Vrålsønner med deres søsken innløse den del Eigeland i Liknes sogn, som Stig Bagge i sin tid hadde kjøpt av Berg Torgeirsson, farbror til Ståle og Anders (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). Etter et annet brev fra 1553 ser det ut til at parten i Eigeland var halve gården på 1
2 månedmatsleie, og at det var Ytre Eigeland det gjaldt (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn).  
Torgeisdatter, Ingeborg (I1985)
 
3 Asswlff Tollagsson kjøpte 28/3-1543 seks laupsbol i Froland i Øyestad prestegjeld [må være i Froland sogn] av Kristiern Stoffsson (DN VII nr. 759, Skeids kirke i Bamble sogn, Telemark).  Thorlakssøn, Åsulv (I396)
 
4 Benkt Nikulasson (Bengt Nikulassons ætt [væpnet arm]), nevnt 1388-1392, bosatt på Eiker. Titulert som ærlig mann (1388), velboren mann og vår tjener (1392). Navnet er skrevet Benedikt Nikulosson. Benedikt Niklessyni. Han fikk av dronning Margareta forlening med Eiker, Modum og Tverrdalene (Æikiar Modhæim ok Þwærdala) med alle Kronens visse inntekter med sakøre, større og mindre tegngilde og fredskaup og alle kongelige rett, Kobberviken i Drammen med skipstollen og kongelig ka
up som det kaster av seg. Akershus 6.3 1388 (DN I nr. 511). Forleningen for Æikiar Þwærdala oc Modhæim ble stadfestet av kong Erik 16.4 1392 (DN I nr. 539).  
Nicolasson, Beinkt (I276)
 
5 Biografi - Biography Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan
derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården.
Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132):«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarn
e Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe.
Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.»
Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever
ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget.
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 756:«Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad,
Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlausgrend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem.
Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør.
Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev.» 1
 
Prinsesse av Norge (uekte), Agnes Haakonsdatter (I280)
 
6 Ble funnet druknet i sjøen. Mulig ulykkestilfelle.
 
Koller, Einar (I3412)
 
7 Ca. 200 meter nedenfor Skunken fant sønnene Ole og Kristen Perler og Mynter under ei helle en dag da de kjørte jord og torv. Dette funnet er nå på Oldsassamlingen Andersen, Ole (I1872)
 
8 Didrik Grubbe var en av Ålborgs rikeste menn. Han var Rådmann i flere perioder i Ålborg og han ble Borgermester der i 1630.

Han eide og bodde i Toldergården på Gammeltorv. Han kjøpte også "Det Gamle Slot med Enghave" av Kongehuset.

Slottet ble solgt av hans arvinger i 1643. Hans store formue ble delt mellom arvingene og ble grunnlaget for stor velstand for etterslekten. 
Grubbe, Didrik (I535)
 
9 Drev borgerleiet Kappstø under gården Knaplund i Bodin

Støver, Arvid: St.tavle f. Bergensborger Jesper Tays (Theiss-Theiste)
 
Theiss, Jesper Thays Theias (I3343)
 
10 Død mar. 1634, begravet 1634, Storkyrkan i Stockholm.
Lars Bengtson ble adlet under navnet Schytte. Han fikk da det eldgamle slektsnavn etter sin oldemor [skal vel være tip-oldemor], Martha eller Maria Pedersdotter Schytte, av den gamle frelses-slekt.
Borgermester i Nykøbing [Sverige]. Bisittare i Svea hovrett 1614. Var siden i kong Gustav II Adolfs tjeneste både i innen- og utenrikstjenesten.
Tok adelskap på ny 1. febr. 1619
Bodde på Sætra i Brannkyrka sogn (Stockholm) som han 7. febr. 1619 erholt i donation.
Viseguvernør ved handelskompaniet 2. jan. 1623. Stathollare på Stockholms og Uppsala slott, samt over disse län 1625.
Introducerad på riddarhuset 1627 under nr. 154. Død 1634 i mars, og ligger jemte sin siste frue begravet i Stockholms Storkyrka nere hjørnet ved store sakristian, der og deres avbilder sees i sten uthuggna.
 
Schytte, Lars Bengtson (I3148)
 
11 Døde av hjerneblødning Haavik, Hans Chrestian Hansen (I41)
 
12 Døde av Pesten i 1602 Olufsen, Knut (I2920)
 
13 Døde av Pesten i 1602 Olufsdatter, Astri (I2921)
 
14 Døde på hjemtur fra Bergen. Gravlagt i Kinn ved Flora Danelsson, Jo (I1342)
 
15 Emigrerte til USA 1870 med hele familien Larson, Nelson K. (I986)
 
16 Flyttet til Nesna 7 Februar 1865
(trolig til Morfar's gård) 
Larsen, Johan Antonius (I148)
 
17 Født 1577
Død 15 mar. 1645, Söderåkra prestegård, Kalmar län., begravet 24 jun. 1645, St. Botvids kor i Uppsala domkyrka.
Adlet 14. aug. 1604 under navnet Johan Bengtson Schroderus Schytte. Opptok da etter sin oldemor [tip-oldemor] det gamle Schytte-navnet, men ikke deres våben.
Studerte først i Nykøping, siden i Stockholm og deretter 9 år ved Europas beste universiteter. Fil.mag. 10. aug. 1598 i Marburg.
Ble ved sin hjemkomst 1. mai 1602 lærer for prins Gustav Adolf samt for hertug Johan av Östergötland. Hovråd 1603. Adler 14. aug. 1604.
Ble häradshövding i Tjust s. år [1604].
Gesant til Rusland, Holland og Danmark.
Ambassadør til England 1610. Slått til Ridder av kong Jacob I i England. Deretter statholder i Västmanland 1611. Kammerråd 1612. Riksråd 1617. President i Räkningskammaren 1620.
Uppsala universitetskansler 1622.
Friherre 16. juni 1624 med Duderhov til friherreskap.
Introdusert 1625 under nr. 8.
Lagmann i Norr-Finnelagsaga. Generalguvenør i Livland, Ingermannland og Karelen i 1629.
Dorpats første universitetskansler 1632.
Den første president i Göta hovrätt 5. okt. [1632?]
Legat til England 1635, legat til fredstraktaten i Brømsebro 1645.Han var en lærd og språkkyndig herre med sterk interesse for lærdom og opplysning. Oprettet 1622 det Skytteanske professorat i veltalenhet og statskunnskap i Uppsala universitet og stod bak opprettelsen av en skole for samebarn (Lappskolan)
i Lycksele 1632
 
Schytte, Johan Bengtson Schroerud (I3149)
 
18 Født omkring 1460
Jacob Schytte av den gamle Schytte-Taa ætt, født ca. 1440. Omskrevet [nevnt] 1460 og levde ennu 1490.
Af Løgstør, Danmark. Rigsråd 1460. Levde i 1490 
Schytte, Jacob (I2219)
 
19 Gase Torkelsons navn er overstrøket på et brev av 20/6-1517 der lagmannen og 3 svorne lagrettemenn dømte ugyldig Anund Torgilssons gave av ½ Syrdal (i Sør-Audnedal) til Anunds kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Gasse var opprinnelig satt opp som nr. 2 av 3 lagrettemenn, men er i teksten blitt overstrøket og erstattet med Gunnstein Torgilsson. Var Gasse inhabil i saken pga. slektsskap med partene? Gasse var far til den Sthi Gasse (=Stig Gassesson Bagge) som var Hr. Henrik Krummedikes tjener i 1525 (DN X nr. 472), jf. Sty Gassyson oppo Liste som var Hr. Henrik Krummedikes fogd ca. 1530 (DN VIII nr 639). Gase Torkelsson dømte 16/5-1527, som nr. 2 av 11 lagrettemenn i (Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle være nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr 636, Spangereid). Riksrådet frikjente 22/3-1533 Finn Rempes kausjonister for anklager om at de hadde opptrådt ulovlig den gang Finn ble pågrepet av Jørgen Olafsson og ført med tvang til Mandall til Gases, hvor han ikke fikk lov til å gå lenger enn fra Gasse og til Halse kirke (DN XXII nr. 236). I brev av 18/1-1534 skriver Stig Bagge til Eske Bille at Fyn Rempe(s) kausjonister nektet å betale kausjonen da Stig var på Oddernes 13/1 (DN XXII nr. 257, Lyngdal). Gasse Torkelson gikk 25/3-1536, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, markegang mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?). Gasse Torchilssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 3 av tolv menn, bare nevnt etter lagmannen Nils Klausson og (sønnen) Stig Skavsten, grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Gasze Torkiilson ga 28/3-1543, sammen med Torgeir Berntsson, en stangkreiert til Hr. Eske Bille som takk for Eskes godhet mot den gode mann Stij Bagge forne Gasze Torkiilsons søn (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn). Gasze Torkildsen skrev 26/2-1548, sammen med sin måg Torgeir Berntsson, til Hr Eske Bille angående sin kjære sønn Stig [Bagge/Skafsten] og hans skip, som det var deres mening å forære ham for å tilbakebetale de pengene Stig hadde fått. Dessuten ba de Hr. Eske om å få et kongelig beskjermelsesbrev (vernebrev) for Gasse og hans (sviger)sønns jordegods, samt om å få beholde Stigs lensbrev til trøst og bevis for fremtiden. Videre ga de forklaring om Stigs regnskap, et oppbevart skrin, noen nedgravde kjeler og 100 kredentskar som var bestemt som gave til k
ongen. Gasse sendte sin tjener Olaf Skriver og Torgeir sin sønn Tarald for å ordne opp i Kanselliet i København. Brevet var skrevet paa min gord Radeffos (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal).  
Torkelsson, Gasse (I2888)
 
20 Groserare, skipsreder, meget velstående. Under 1580-årene beklædte [han] stadens høgsta æmbete. Han hadde oppnavnet «Skræddare», av det at han innførte stoffer og hadde syatelier både for herrer og damer. Besøktes av hertugen og hertuginnan
av Nykøping samt den fyrstliga kammar- og kanslipersonalen  
Nielsen, Bengt (I3145)
 
21 Hans far het trolig Knud Messel og hans farfar het trolig Villum von Munster (fra Tyskland) Knudssøn, Oluff (I2994)
 
22 Hans sølvarbeider finnes enda i Danske kirker. Flere av hans arbeider er utstilt på Museumet i Ålborg.
 
Jensen, Mikkel (I66)
 
23 Havtore Jonsson til Sudreim. Sysselmann og riksråd. Født omkring 1275.Død 1320 på Sørum (Sudreim,
Skedjuhof)), Sørum (AK).
Av hr. Jon Ivarssons barn var formodentlig hr. Havtore den eldste. Hanble trolovet med kongedatteren Agnes
Håkonsdatter i 1302. Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammelslik at ekteskapet mellom dem derfor først
kan være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. Antageligvar det i forbindelse med
bryllupsfestlighetene at hr. Havtore fikk ridderslaget, og sannsynligvissamtidig må han være blitt utnevnt til baron.
Han nevnes vel i kildene aldri uttrykkelig som baron, men i et brev av29.06.1312 (DN IV 95) som han medutsteder,
nevnes han foran hr. Snare Aslaksson, som gis baron-tittel i et brev av20.03.1308 (DN IX 79). Sistnevnte datum blir
altså «terminus ante quem» også for hr. Havtores utnevnelse. Ved denkongelige forordning av 17.06.1308 ble det
nemlig bl.a. bestemt at baron (lendmann)-titelen for framtiden ikkeskulle utdeles.
Trolovelsen med jomfru Agnes hadde sikkert sin politiske mening som etledd i kongens forbund med
lendmannsaristokratiet. Trolovelsen fant sted samtidig med at kongensektefødte datter Ingebjørg ble trolovet med den
svenske hertug Erik, og samtidig med vedtaket om nye regler for denkongelige arvefølge og for formynderstyrelsen.
Etter de nye regler ble det mulig at også en uektefødt kongsdatters sønnkunne arve tronen.
Navnene Hafþórir og Hafþórr synes i begynnelsen av 1300-tallet å gå overi hverandre. Hr. Havtores navn gis som
regel førstnevnte form, mens hans to sønner ofte bruker den kortere formi farsnavnet. Bortsett fra et tilfelle fra
Härjedalen ved midten av 1200-tallet er hr. Havtore den første bærer avnavnet i Norge. Derimot forekommer det på
Island allerede på 900-tallet og i de følgende århundrer, om enn megetsjeldent. Navnet ble imidlertid også brukt i
Sverige, og det sannsynligste er vel at det er kommet inn iSudreims-ætten gjennom inngifte i en svensk ætt.
Sammen med faren var han tilstede i Mariakirken i Oslo i august 1309 vedhustruens halvsøsters trolovelse.
I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindregårdparter på Romerike, men i brev av
09.01.1312 (DN I 132) tilbakekalte kongen denne disposisjon og skjenket istedet hr. Havtore og fru Agnes 6
markebol i Sorknes i Solør, antagelig hele denne gården. Selv ommedgiften således ikke var helt ubetydelig var det
altså ikke akkurat «det halve kongerike» hr. Havtore fikk med hustruen.Det var kanskje også pågrunn av dette at
kongen et par dager senere, i brev datert Bergen 13.01.1312, skjenket sinmåg «tuft ok gard varn j Sarpsborgh med
lyckiuni ok fossenum allt vt i mitt arennar sua bræitt lyckian gjengrbræitt ofuan til» (DN III 97):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs sændir allummonnum þæim sæm þetta bref sea
eða hoeyra q. g. ok sina. ver vilium at þer vitir. at firir hollrarþionostu saker. er ver hafum jamfnan roeynt af herra
Hafþore Jons syni maghe vaarom þa hafum ver gefuet hanom ok hanslogleghom ærfingia æftir hann till æfuenlegrar
[æig]nar tuft ok garð varn j Sarpsborgh með lyckiunni ok fossenom allt vti mitt arennar sua bræitt sem lyckian
gengr bræitt ofuan till, skal hann þessa sama tuft ok foss vpp latabyggia ser til handa ok sinom ærfuingium, af þui
firirbiodom ver huærium manne þessa vara [giof at] hindra eða talma firirhanom eða hans ærfingium, j nockorom
lut. nema huæ[rr sem þat gerer] vili sæta vare sannre ræiði. Var þettabref gort j Biargvinn s[iau] nattom æftir
þrettanda dagh jola a þrettanda are rikis vars, herra Biarne Auðunar sonjnsiglaðe en Thorgæir klærkr ritaðe.»
Sammendrag:
Kong Haakon Magnussön giver Hafthor Jonssön og Arvinger sin Gaard og Tomti Sarpsborg (Borregaard) med
Lykken og (Sarp-) Fossen til midt i Aaen langs Lykkens Bredde.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Ved senere Segl forbundetmedkgl. Stadfæst. af 1447, 1470, 1474 og
1507.
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 757:
«Gavebrev fra kong Håkon Magnusson til svigersønnen Havtore Jonsson: Forde tjenestene han har ytt kongen,
får han og hans lovlige arvinger kongens tomt og gård i Sarpsborg medjordstykket og fossen.
Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir klerk skrev.»
Av senere kongers stadfestelsesbrev og en riksrådsdom av 01.02.1474fremgår at gaven gjelder Borregård med
tilhørende fossefall, en eiendom som forble i hr. Havtores etterslektseie til inn på 1600-tallet (DN III 903):
«Wij Hans meth gudz nade hoghboren førstis konningh Cristierns son karadkung til Danmarck retter arffwinge til
Noriges rige hærtogh i Sleszwigh greffue j Holsten Stormaren Oldenborg ocDelmenhorsth gøre alle witherligt anno
domini mcdlxx quarto ath skicket wor for oss oc for wort elskeligt radhkyndermøsse affthen j communet i Oslo her
Swen Galle poo then ene sidhe oc Hans Eder poo then andre sidhee poo sinhusfrwes weghne. kerde forne Hans
Edher till her Swen Galle om en gardh som Borgergardh hether oc qwern ocqwernefoss meth som ther til ligger
liggendes i Sarsborgh oc en annen qwernefoss som hether Steenbeck. thedeforne Hans Edher oss breff som lwder
poo forne Borgergardh oc qwernefoss som thette wort breff er wederfestfwnne wij for retthe ath forne Hans Eder
poo sin husfrwes weghne [Her er i Originalen udeglemt: skall beholdeeller noget lignende] Borgergardh oc
qwernefoss til ewerdeligh eye henne oc hennes arffwinge en Steinbecksqwerne bruge oc beholde swo lenge som wor
nadige herres kunges breff vtwiser en hwat som her (Swen) Galle haffuervpboret aff renthen aff forne qwerne sidhen
the komme j qwersethningh thet skall han j geen giffue jnnen thette ocposke. ther meth wore the wenner oc
welsothe om alt thet som them j mellom haffwer waret. Jn cuius reitestimonium secretum nostrum presentibus
impensum.
Datum die et loco quibus supradictis.»
Sammendrag:
Den udvalgte Konge Hans og Norges Rigsraad paadömme en Sag mellem Hr.Svein Galle og Hans Eder angaaende
Borgegaard i Sarpsborg med Kvern og Fos samt Stenbek Fos, hvilket alttildömmes Hans Eder paa hans Hustrus
Vegne i Henhold til de vedheftede ældre Kongebreve.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Sigillat. forbundet medNo. 97,794, 886 og Kongebrev af 20 April
1507 nedenfor.
Hr. Havtore omtales som medutsteder av et par brev av 29.06.1312 (DN IV95) og 03.05.1314 (DN IV 107). Under
sistnevnte er hans segl bevart.
Tiden omkring 1300 var mer en tid for jurister enn for historikere. OmHåkon 5. på sitt siste var opptatt av
historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert er at han, eller iallfallhans omgivelser, var opptatt med ved rettslige tiltak
å forebygge fremtidige farer. Den 20.04.1319, tre uker før kongen døde,utferdiget kansleren Ivar Olavsson,
merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore og fem andrefremtredende menn et dokument (DN I 156)
i Tunsberg. De vitnet at de hadde lovet kong Håkon og svoret på dethellige kors «og mange andre helligdommer» at
de skulle overholde kongens ordning angående kongearv og formynderstyre.Dessuten hadde de svoret at de skulle
være forlikte og samrådige «og ikke dra inn noen utenlandske menn til åha borger, rå for sysler eller ha noen
myndighet over Norges konges undersåtter, verken under rikets arvingsmindreårighet eller siden når han er
fullmyndig». Dette er siste gang Hr. Havtore nevnes i live.
Kongen døde 08.05.1319 og hans svigersønn hr. Havtore kort tid senere.Ifølge Gottskalks annaler døde hr. Havtore i
1319, ifølge Flatø-annalene i 1320 (Isl Ann. VIII og IX). I et brevutstedt i Tønsberg mellom 08.05.1319 og
08.05.1320 omtales hr. Havtore som død. At hr. Havtore ikke medbeseglerunionstraktaten med Sverige som ble
utstedt i Oslo omkring 28.06.1319 (DN VIII 50) kan tyde på at han daallerede var død eller ihvertfall for syk til å
avgi møte.
Hr. Havtore var sysselmann på Romerike (DN I 213) og ihvertfall i 1319medlem av Riksrådet. Foruten Sudreim og
tallrike andre gårder på Romerike og i Solør må han ha eid adskillig godsi Borgesyssel. Enda i 1400 hadde således
Idd, Rokke og Eidsbergs kirker gamle tiendekrav på hr. Havtores arvinger(RB side 545 f, 565).
Som sysselmann på Romerike, og han bygsle bort bort kongens jordegods. Etvitne attesterer i 1331 den praksis
Havtore fulgte. Vitnet sier: «Jeg gjør kjent for dere at jeg var tilstededa Gisle på Odinshov lovet å sende ett
skippund malt av hvert bruk på Odinshov til herr Havtore, og godthavremalt, og det skulle føres til Sudreim hvert år
mens han (dsv. Havtore) hadde sysla, i stedet for den pliktveitsle somsysselmannen hvert år hadde rett til på
Odenshov.» Den avløste pliktveitsla hadde vært holdt hvert år «mellom julog Kyndelsmesse (dvs. 2. februar) for
sysselmannen og fem tjenere og fem mynder, gjennom et helt døgn med fullkost slik at sysselmannen ikke syntes å
mangle noe».
Det var som bortbygsler av kongens to bruk på Odingshov sysselmannen tokdenne pliktveitsla, og avløsningen. Om
han hadde tatt den i egenskap av kongens ombudsmann i alminnelighet,ville dette ellers vært like ulovlig, etter
Landsloven og senere forordninger. Ombudsmannens ulovlige tilleggsytelserblir i dette dokumentet betraktet som
ordinære, noe det gjelder å vitnefeste. De må altså ha vært utbredt.
Fra hans to sønner Jon og Sigurd nedstammer en tallrik etterslekt.
 
Jonssøn, Baron Hafthor (I279)
 
24 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Larsdatter, Pernille Kierstina (I985)
 
25 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Jensen, Ole (I990)
 
26 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Olsdatter, Lovise Petrine (I991)
 
27 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Olsdatter, Synnive Johanna (I992)
 
28 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Olsen, Jens Micael (I993)
 
29 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Olsen, Lars Petter (I994)
 
30 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Olsdatter, Anne Johanne (I995)
 
31 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Olsen, Ole Johan (I996)
 
32 Hengte seg 18/10 1749 Andersdatter, Anna (I310)
 
33 Hustru Ulvild Torgautsdotter (Smør). Eivind Guttormsson solgte ved vitnebrev utstedt på Sem på Eiker 23.3 1400 til hustrw Wluilde Thorgauz dottor 6 øresbol jord i søndregården i Hval i Haug sogn i Vangsbygden på Ringerike (DN IV nr. 706). Æ
rlig kvinne hustru Vluildo Þorgautzs dottær kjøpte 1½ øresbol i samme gården i vitnebrev fra østregården Viker 29.5 1413 (DN IV nr. 791).  
Thorgautsdatter, Ulfhild (I277)
 
34 Håkon Magnusson var den yngste sønnen til Magnus Lagabøte. Magnus haddegitt Håkon tittelen hertug, en tittel som var forbeholdt medlemmer avkongeætten. Hertugdømmet hans omfattet Østlandet, Agder, Ryfylke,Færøyene og Hjaltland, og som hertug hadde Håkon full regjeringsmyndighetog skapte sin egen administrasjon for hertugdømmet sitt, med Oslo somsentrum. Håkon ble konge da den eldre broren hans Eirik døde. Oslo ble nåsete for kongens kanselli og tok dermed over som rikshovedst
ad etterBergen.
Handelspolitisk holdt Håkon engelske kjøpmenn som handlet i Norge istramme tøyler, men han måtte gi tapt overfor de hanseatiske kjøpmennenesom nå virkelig begynte å få fotfeste i norske byer.Et noe anstrengt forhold til Danmark førte til at Håkon nærmet segSverige. Hertug Erik, broren til den svenske kong Birger, ble etter noeom og men gift med Håkons datter Ingebjørg. Hun var det eneste barnetHåkon fikk i sitt ekteskap med dro
nning Eufemia, og derfor fikk Håkonforandret tronfølgeloven til fordel for en eventuell dattersønn.
Da Håkon Magnusson døde i 1319 ble Ingebjørgs sønn, Magnus Eriksson kongei Norge. To måneder senere ble han valgt til Sveriges konge. Dermedbegynte unionstiden

 
Konge av Norge, Haakon 5. Magnussøn (I281)
 
35 I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i1250 myrdede danske Konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte Dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, Hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så henteti Danmark av Biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger Jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av Erkebisp Einar. Dronning av Norge, Ingeborg Eriksdatter (I287)
 
36 I 1625 bodsatte han seg i Ålborg som Praktiserende Lege. Han var en meget aktet mann og ansett Lege.
I 1635 ble han opptatt i "Guds legemes Laugs Gilde". Han ble i 1639 utnevnt til Dr. Provincialis Canonicus i Viborg av Kong Christian den IV  
Schytte, Dr. Med. Christen Nilsen (I524)
 
37 Kjøpmann i Nykøping [Sverige] og borgermester samme steds
Der skulle ha vært 22 barn i ekteskapet, men etterverden kjenner dog bare 3
 
Persson, Anders (I3109)
 
38 Kommer fra Hemminghytt
Hennes far heter Ole Larsen også fra Hemminghytt 
Olsdatter, Ingeborg (I3298)
 
39 Kommer fra Lillejord i Tvedt Olsdatter, Guru (I3399)
 
40 Kommer fra Storjod
Hans far het Ole Larsen, også fra Storjord 
Olsen, Engebrette (I3299)
 
41 Konfirmert 4 November 1810 i Evje Landsverk, Gunder (I207)
 
42 Også kalt Håkon den gamle. Var illegitim sønn av Håkon 3. Ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217, men ble først godtatt av kirken i 1223. Håkons regjeringstid er kjent som en periode preget av en veldig vekst i den norske statsmakten.
Det var da den virkelige politiske samlingen av Norge fant sted.  
Konge av Norge, Håkon IV Håkonsson (I283)
 
43 Omkom i den store gravferdsullykka på Nordstranda 1834 Persdatter, Ane Marta (I761)
 
44 Omkom i den store gravferdsullykka på Nordstranda 1834 Jensson, Johan (I1317)
 
45 Omkom i den store gravferdsullykka på Nordstranda 1834 Arnsdotter, Marta Maria (I1318)
 
46 Omkom i Saltstraumen Andersen, Jakob Hveding (I980)
 
47 Omkom i Saltstraumen. Han var på vei med robåt fra Bodø med Teglesten til huset
han skulle bygge i Gillesvåg. Kanske steinen forskøv seg slik at han forulykket.
 
Hansen, Hans Rikhard Johan (I342)
 
48 Omkom i Straumen Jakobsdatter, Anna Kristine (I940)
 
49 Omkom på havet Olsson, Hans Krestjan (I762)
 
50 Omkring 1520 var han med på å drepe Torjus Gangsei sammen med sin far. Torjus Gangsei hadde "sladret" på bygda at han hadde "sove med kona" til Aslak Ålveson. Boten for drapet ble satt til 12 Riksdaler under rettsaken i 1523.  Aslaksen, Tjøstolv (I2916)
 

      1 2 Next»