HOME  |  CONTACT US  |  LOG-IN  |  MISSING PERSONS  |  FARMS
 

Histories

» Show All    

Johannes Thomas Larssen

En rakrygget Pioner

Johannes Thomas Larssen var født i Hemnes, Rana Prestegjeld, 11 September 1820.

Johannes er en av mine aner som jeg gjerne skulle ha opplevd. Hans utrolige kapasitet gjorde at han klarte å utføre mye iløpet av sitt korte liv. Hadde han levd idag, har han nok vært en typisk Grunder med mange løpende prosjekter. Jeg har desverre ikke noen foto av Johannes, men jeg er overbevist om at det finnes. Han var jo redaktør i Nordlands Amtstidene, i en periode, og også en flittig person som skrev mange innlegg. Jeg skal senere gå igjennom avisene i den perioden som han levde. Jeg har også endel mere data om han som jeg skal oppdatere ved en senere anledning.

Johannes Thomas Larssen var Bodø by's faste Lærer, Nordland Amtstidenes Redaktør, Organist i Bodø Kirke, Brannsjef, Festarrangør og Taler. Han spilte også til fest og dans sammen med sine barn i Larssen's kvartett.

Overalt skaffet han seg uvenner, men han hadde allikevel en posisjon ved sitt initiativ og sin pågåenhet og en sjelden evne til å forme sine tanker i tale og skrift.

Med alle sine feil, sin heftighet, sitt arrogante vesen og sin mangel på evne til å bøye av var han en interessant personlighet, en rakrygget mann og noe av en pioner. Stor familie som han hadde, var han stadig i pengenød, og måtte skaffe seg ekstra arbeid slik at folk påsto at han vannskjøttet skolen. Han var nok langtfra feilfri.

Ofte ble han borte fra skolen og lot elevene greie seg selv, og var det klippfisktørking, lot han de store guttene gå så de kunne tjene seg en skilling. Det ble sagt at han lærte barna mye verdslig kunnskap, historie, geografi og annet slikt som de ikke hadde bruk for. Dette og annet forteller i virkeligheten at han var en flink lærer. Han spilte selv fiolin og lærte barna og synge, og de var glade i ham.

Han må ha vært særdeles "skoleflink" da han underviste som Skoleholder i Rana allerede før han ble sendt på Tromsø Seminar 17 November 1841. Han fikk 25 spd i underhold første året og dette økte til 50 spd fra 1 September 1842 til han ble dimmitert i 1844. Under utdanningstiden drev han også med reparasjon og vedlikehold av Seminarets musikkinstrumenter, så han må allerede før han reiste til Tromsø ha tilegnet seg denne kunnskap. I Seminarets regnskap ligger det en kvittering for 1 års reparasjon og vedlikehold av Seminarets klaver, der hvor Johannes Thomas Larssen har mottatt 5 spd. av Hr. Pastor Muller. Kvitteringen er datert 31 Mars 1844.

Johannes Thomas Larssen ble dimmitert i 1844, og han skulle vel egentlig da ha returnert til Hemnes for å drive som lærer,men det gjorde han ikke. Biskop Kjerschow gav sterkt uttrykk for at Rana manglet lærere, men hjemstedet var nok ikke stort nok for Larssen's kaliber.

Høsten 1844 ble han trolig ansatt hos Sorenskriveren i Bodin, enten som huslærer eller kontorist. I et skriv til Prost Steen E. Berner, Gildeskål, fra Biskop Kjenschow sier Biskopen at det trolig vil komme en søknad fra Johannes Thomas Larssen om Kirkesangerposten i Gildeskål. I Bispekontorets journal 33/1846 står følgende:

Berner, Prost, sendt ansøkning fra Johannes Thomas Larssen på Støver om Gildeskål klokkerpost. Da imidlertid Hans Hansen i Februar 1846 fikk klokkerposten i Gildeskål, ble Johannes Thomas Larssen 1 Juli 1846 Hans Hansen's etterfølger som lærer ved Bodø faste skole og organist i Bodø kirke.

Larssen's virke som skoleholder i Hemnes før Seminaroppholdet og han sysselsetning hos Sorenskriveren ble ikke regnet med i hans tjenestetid som lærer. Biskop Juell besøkte Bodø i Juni 1853 og Larssen's tjenestetid ble da oppgitt til å være 7 år. Juell's rapport om Bodø's faste skole var:
Skolen har 87 skolepliktige barn, 37 barn fra Bodø by og 50 barn fra tilgrensende landdistrikt. Læreren, Seminarist Johannes Thomas Larssen, 33 år gammel, har tjent i 7 år. Hans lønn av skolekassen er 50 spd. Han er tillike organist i Bodø kirke og tjener som sådann omtrent 35 spd. Han skoler hele året med unntagelse av de sedvanlige ferier. På hvert barn skulle det falle omtrent 10 ukers undervisning, men den av læreren gitte oversikt viser at en stor del av barna ikke pålangt nær har søkt skolen i den bestemte tid. Noen endog slett ikke i det hele år. Biskop Juell oppfordret så den forrettende Sogneprest ved skolekommisjonens mellomkomst å anvende det fornødne korrektiv mot skoleforsømmelser, som i fastskolen synes å være altfor hyppige.

I en melding fra Sogneprest Holm til Prost Niels Jønsberg, Skjerstad nevnes:

Larssen har også 16 spd. til brenne, og at hans skoletid var 10 mnd. i byen og 2 mnd. omgang i Hernes, Rønvik og Alstad.

Etter Visitasmeldingene fra Bodø i årene 1848-1865, møtte alltid Larssen ved visitasene og deltok i katekisasjonene. At han ikke betraktet fremmøte og overhøring av barna på kirkegulvet som en ubehagelig plikt, viste følgende ytring i melding fra visitas i 1851:

Læreren i byen, Larssen, tillike organist, ønsket å katekisere om søndagene som endel av de andre lærere av Sognepresten var oppfordret til å gjøre, og bad sitt ønske ført til protokollen.

I melding fra samme visitas ble nevnt:Den 25 August 1851, ved læreren Johannes Thomas Larssen i Bodø faste skole med 42 barn, 24 gutter, 18 piker, ble holdt prøver i lesning, religon, hoderegning, skrivning og salmodikonspill. Visitator, Prost Niels Jønsbeg, var ikke helt fornøyd. Han synes at for få av barna var flinke, og at læreren spurte for vanskelig i hoderegning.Ved visitas i 1848 av Biskop Kjerschow uttales: I Bodø faste skole avgav læreren Johannes Thomas Larssen rosverdige prøver på duelighet. Likeledes ble hans lærerdyktighet fremhevet ved visitas av Biskop Essendrop i 1863.

I 1862 ble det ført en polimikk i Tromsø Stiftstidene mellom Larssen og kirkesanger Andreas Paulsen, Dønnes. Sistnevnte, som var Biskop Dr. A Chr. Bangs barndomslærer, hadde i årene 1861 og 1862 sammen med 3 andre fremtredene lærere på Helgeland arbeidet ivrig for opprettelse av en pensjonsinnretning for lærere i Tromsø stift. Paulsen kjente til at Larssen allerede i 1848 hadde utarbeidet og innsendt til stiftdireksjonen et forslag til en pensjonskasse for lærernes etterlatte, ikke for lærene selv. Dette forslag var imidlertid blitt resultatløst. Paulsen ønsket å ha Larssen med hans interesse for og erfaring i saken med i komiteen, men Larssen nektet å delta medmindre hans ovennevnte forslag ble lagt til grunn. Han syntes innretningen fikk for stort omfang når også mennene skulle være med. Kommiteen gikk ikke med på Larssen's forslag og utarbeidet et forslag til opprettelse av en pensjonsinnretning for lærere og deres etterlatte i Tromsø stift. Forslaget ble godkjent og pensjonsinnretningen ble opprettet fra 1. Januar 1863. Larssen og Paulsen Polimikk i Tromsø Stiftstidene og Nordlands Amtstidene i 1862 om Pensjonsinnretningen viste at begge herrer var meget penneføre og ikke så lite stridige!

Nordlands Amtstidene
første nr. 1 Oktober 1862

Larssen's små og ordinære inntekter og hans store famile(hustru og 7 barn) gjorde at han måtte skape andre inntekter.

1 Oktober 1862 startet han opp Nordlands Amtstidene, senere Nordlandsposten, og han var dens eneredaktør. Samtidig prøvde skolekommisjonen å få Larssen avsatt slik at de kunne ansette en ny lærer i Bodø faste skole. Jeg antar at Larssen inntekter fra skolen var så viktige for han og hans familie at han valgte å gi fra seg Nordlands Amtstidene. Skolekommisjonen nedsatte hans lønn til 100 spd., enda minimumslønnen i byloven sa 150 spd. At Larssen ikke hadde det beste forhold til skolekommisjonen er kjent fra papirer. Larssen stevnet kommisjonens 4 medlemmer 5 April 1865, men trakk siden siktelsen. Fra nyttår 1865 skulle Larssen da ha ny ansettelse, og skolekommisjonen henvendte seg til Biskop Essendrop og forsøkte å avsette han, dette gikk ikke da Biskopen tok Larssen's parti og skrev følgende beskikkelsesbrev for skolelærer, Seminarist Johannes Thomas Larssen:

Ti skal Johannes Thomas Larsen med kristelig sinn og samvittighetsfull flid forstå sin bestilling som skolelærer i Bodø kjøpstad, til hvis rette betjening han med bønn til Gud, flittig lesning i Guds ord og alvorlig ettertanke må seg daglig forberede. Han skal derhos være sine foresatte hørig og lydig i alt som kristelig og rett er og i alle ting strebe og oppfylle de plikter som någjeldene eller heretter utkommende lover og foreskrifter pålegger en lærer.
Fremdeles må han også utenfor sin bestilling seg således forholde at han i sann gudsfryktelighet kan være et eksempel for andre så at ingen skal ta forargelse av ham eller ha årsak til å tale ille om hans liv og vandel. Så anbefaler jeg herved skolelærer J. Th. Larssen til Bodø sogneprest og Bodø kjøpstads skolekommune og håper at presten i kjærlighet vil veilede ham og støtte ham og stå ham bi i hans gjerning, at de unge vil vise ham kjærlighet og lydighet og kommunen akte ham i hans gjerning, takknemligen påsjønne hans arbeid og dele alt godt med ham etter Guds hellige ord.
Herren give ham alle dage nåde for hans hjerte og velsignelse for hans gjerning, at han engang må avlegge sitt regnskap med glede.

Det må vel ha glidd et ironisk smil over Larsens ansikt da han leste brevet. Han visste av bitter erfaring hvor meget kommunen aktet hans gjerning. Byen hadde ved denne tid en utgift av omkring 150 spd. om året til skolen. Uheldigvis var det ordnet slik at Larssen for et bestemt beløp som han fikk utbetalt, skulle holde skolen oppvarmet. Da nå den stakkars læreren ikke hadde kreditt og bare fikk utbetalt penger hvert kvartal, endte det med at han en vakker dag ble nektet brensel. Skolebygningen var så dårlig at det nesten umulig å holde den oppvarmet. Han prøvde noen dager å holde skole uten å fyre, men gav opp og meddelte skolekommisjonen at fra nå av var skolen stengt.

Da han forlot skolen, skrev han følgende i skoleprotokollen:

Liten skolesøkning hvorover jeg sant og si har vært glad, ti dette skolehus er så dårlig, så svikfullt om gulv, dører og vinduer at de kjære børn må fryse helsen av seg især i et sådant koldt stormfullt vær, som det iår erlanget.
Undertiden har vi ikke fått brenne. Hva meg angår, da har jeg i dette hus slitt mer ondt enn jeg kan beskrive og står her med dyp anger, smerte over at jeg således har hanglet med og ikke lenge siden gått min vei. Hvad nytter det å tjene penger når man har mistet sin kjære helse og ovenikjøpet må gå med en ond samvittighet over lite og intet å ha utrettet? Gid bare de 28 dage av dette kvartal var omme! Du, o Herre, ledet mine fjed hit for å refse meg. O gjør meg vis av din tukt og finn så en hyrde etter ditt hjerte til min bjørnehjord, en mann med nebb og klør som den kongelige ørn. Du la sveve over våre hoder en stridsmann, som ikke tjener Baal eller gjør forbund med Agag eller lar seg slå av filisterne! -der lever som Paulus og dør som Moses.

Det er et gripende dokument som både forteller om et menneskes slit og om skolens kår i en vanskelig tid.

Johannes Thomas Larssen døde 27 Mars 1866, trolig av kreft bare 46 år gammel.Han er begravet ved Bodø gamle kirkegård.


Linked toJohannes Thomas Larsen

» Show All